torsdag, september 17, 2009

El-biler ER mer miljøvennlige!

Kjapp kommentar til folk som hele tiden skal sutre om at el-biler har ett problem med fra hvor strømmen faktisk kommer av. Dette er jo selvfølgelig ett poeng - de fleste land har det ikke slik som oss i Norge, hvor vi har 100% miljøvennlig vannkraft - og istedet genererer de strøm med kullkraftverk som jo er ekstremt lite miljøvennlige ift. CO2 utslipp.

MEN: El-biler er mer miljøvennlig ift. utslipp uansett hvor strømmen kommer fra, altså selv om den er fra kullfyrte kraftverk. Hovedpoenget her er at et digert kraftverk har mye høyere virkningsgrad enn en simpel "transportabel generator" som en bensin-, gass- eller diesel-motor jo utgjør. Siden en el-motor har veldig høy effektivitet (over 90%), så vil dette ende opp i netto gevinst, altså nær uansett hvor strømmen kommer fra. (Joda, man har også tap i linjeoverføring, lading av batteri (de blir varme - wasted energy), selvutlading av batteier, etc.. Men utgangspunktet er typisk en simpel bensinmotor med 35% energiutnyttelse!).

Men det ultimate poenget er at en el-bil kan lades på "hvilken strøm som helst" - det være seg vannkraft-, atomkraft-, kullkraft-, vindkraft-, solkraft-, saltkraft- eller hva som helst annen type kraft-basert strøm - eller en miks av dette, el-motoren driter jo i hvor elektronene kommer fra, so to speak. Dette gjør at man kan få bilen så miljøvennlig som tilgjengelig strømkraft er.

I tillegg håper man jo på CO2-fangst fra slike (kull)kraftverk - hvilket man jo selvfølgelig kan glemme for det nevnte "transportable kraftverket" som f.eks. bensinmotoren i en bil utgjør.

Ergo så vil nettoen for el-biler alltid være fordelaktig - det gjelder nå, men spesielt framover i tiden.

tirsdag, september 15, 2009

Bruke oljekunnskaper til noe fornuftig

Jeg har lenge lurt på hvordan oljeboringskunnskapene våre kan bli nyttiggjort til noe grønt? Og ut av verdensveven seiler følgende åpenbare greie som jeg feilaktig trodde de kun kunne drive med på Island, hvor selve borekunnskapene vi har massivt av her i Norge kan benyttes rent direkte: http://www.rockenergy.no/

Spesielt denne Teknisk Ukeblad-artikkelen (pdf) om emnet (her på vanlig web). Her er en til om samme emnet.

Det var denne TU-artikkelen som fyrte meg av i denne retning, og diskusjonsdelen her inneholder interessant info.

GET ON IT ALREADY!

Altså, seriøst - hvorfor finansierer ikke staten de villeste pilotprosjekt (i en reverse-auction stil) i mye større grad? Selvfølgelig mot at kunnskap man trekker av prosjektet skal gjøres fritt tilgjengelig, og at prosjektet skal kunne forskes på av alle med en noenlunde seriøs agenda?

tirsdag, august 11, 2009

Olja tar slutt 2

Kommentar til TU's artikkel "Oljeproduksjon fram til 2050"

Hvor lang tid tar det å bygge opp en struktur og ett samfunn som kan tjene alle pengene vi trenger for import av det vi nå gjør, tjene på produksjon av varer og tjenester som vi eksporterer - utover olja? Fiskenæringen har vi *forhåpentligvis* i all framtid - men utover dette?

Tar det 15 år å gjøre en slik ekstrem snuoperasjon? 30? Mere?

Hvis vi sammenligner dette med de meget optimistiske 41 år (2050)? Eller, mye mer pessimistisk, men kanskje allikevel realistisk slik Svein Horn ovenfor kommenterer, 21 år (2030)? Husk at det kan være at vi, pga. omstendigheter vi ikke kontrollerer, må slutte med olje mye før dette. *Kanskje* vi får en fullstendig uant eskalering av GW? Eller *kanskje* Craig Venter og Esso sine alger produserer ren bensin rett fra CO2 mye tidligere enn antatt? Eller *kanskje* ett av solcelleselskapene endelig klarer å produsere noen devicer som konverterer solenergien direkte til strøm, som virkelig er utrolig billige?

Gitt at Norge er ett høykostland - kanskje det høyeste-kost-landet i verden? - så er det i effekt KUN high-tech vi kan satse på. Det hjelper ikke å starte å dyrke gulrøtter og poteter her til lands, hvis vi faktisk har lyst til å kjøre biler og se filmer på digre skjermer og ringe med kule telefoner. Eller ha maten vår i kjøleskap, for den saks skyld. ALLE andre land dyrker nemlig gulrøtter og poteter lettere og bedre enn oss.

Jeg synes vi sannelig burde få fart på sakene. Vi må begynne med dedikerte, store prosjekter NÅ. Gjerne innen fornybar energi - vi har jo tildels god peiling på noen aspekter rundt energiproduksjon. Her må staten i gang - og satse HARDT.

Hva med å investere alle pengene fra vår olje, hele oljefondet, inn i både norske og utelandske alternativ-energi selskap? Med klar forståelse av at dette ville vært venture-kapital som hadde høy risiko, MEN med både mulighet for ekstrem avkastning, eiet teknologi, OG endelig en litt bedre smak i munnen fra det faktum at vi direkte bidrar til å ødelegge planeten med olja vi pusher til verden og tjener oss fete på?

Å bare sitte og drøye og slakke og vente på framtida er jo regelrett uforsvarlig! Kina og India sitter faktisk ikke i ro og venter til olja er tom og ferdig før de TAR OVER VERDEN, folkens!!!

Jeg refererer i det innlegget til følgende kommentar fra Svein Horn:
Norge hadde sin produksjonstopp (peak oil) i 2000 med ca 180 mil. sm^3. siden da har oljeproduksjonene minket hvert år og var i fjor på ca 120 mil. sm^3, den samme produksjonene vi hadde i 1992. Se figur basert på oljedirektoratets tall:

Peak oil 1992 - stolpediagram

Dermed er det absolutt på sin plass å advare om at oljealderen er på hell. Vi har kanskje oljeproduksjon i 2050, men den vil være mye lavere enn i dag.

E anerkjent svensk forskninsgruppe publiserte nylig et studie kalt "A decline rate study of Norwegian oil production" som kan hentes her: http://www.peakoil.net/publications/a-decline-rate-study-of-norwegian-oil-production
Fra deres konklusjon "The conclusion from the forecast is that Norway will barely be an oil exporter by 2030, with only a few hundred thousand barrels of oil available for export in the best case. This will have dramatic consequences for the Norwegian economy and for the world, as Norway presently is the world third largest oil exporter."

Dagbldet oppslaget er kanskje misvisende, med det synes jeg også oppslaget "Oljeproduksjon fram til 2050" er. Fakta er at Norges oljeproduksjon har minket dramatisk siden 2000, og trolig vil fortsette på samme måten. Dette er viktig å få frem i offentligheten.

Olja tar slutt

Kommentar til TU's artikkel "Olje i 8 år til".

Fett. Så slipper vi å drive med dette i mer enn en dekade til. Håper vi går på en kjempesmell, og dermed må tenke oss HARDT om, og ut av dette stiger fugl føniks, eller noe sånt.

Begynn gjerne med en gang å tenke på hva vi skal gjøre etter olja. Selv om det som flere kommentarer her never nok er mer enn 8-9 år igjen, så tar det slutt temmelig snart uansett - 50, 80 år? Hva er det meningen vi nordmenn skal gjøre da? GJERNE faktorer Kina og India og deres EKSPLODERENDE oppgang og utdanningsnivå inn i svarene deres.

Norge har ett moralsk og etisk dilemma som er SÅ EKSTREMT STORT at jeg sliter med opplevelsen av å være nordmann: Her sitter man og slår seg på brøstet og forteller omverdenen om hvor grassat grønne vi er, "Vi åwnly jus Heidroellektrik Påvver, ju si!!", og så PUMPER vi opp olje og PIMPER den ut i verden som en annen heroinprodusent og -dealer som skryter uhemmet av seg selv "Jeg bruker ikke så mye selv, ass!".

Herregud, hvordan er det MULIG å ikke ta med vårt produserte volum olje inn i beregningen når man ser på CO2-"utslipp" per kapita? Er det sånn at man lurer på hva som skjer med den etter salg, eller? Her er svaret: Den brennes opp! Og ikke fortell meg at vi ikke vet det: Norge står jo som (del)-EIER av mange av anleggene ute i verden som tar imot olja og brenner den opp!
En interessant follow-up kommentar fra 'Ialokin', som definerer "Mobilisert karbon" ("Solvik" er visst meg!)
Denne verdidebatten fortjener å bli løftet opp i dagslyset. som Solvik påpeker finnes det en 3.dje måte å beregne klimagassutslippene. I tillegg til etablerte modellene med 1) nasjonale utslippsregnskap som kommer I land til gode og 2) økologiske fotavtrykk som kommer u-landene til gode, går det også ann å se på 3) "mobilisert karbon" som setter olje-, gass- og kullproduserende land, store landbruksland og land med mye avskoging på svartelisten. Modellen med mobilisert karbon egner seg nok ikke til å skape konstruktive tiltak i internasjonale forhandlinger, men de moralske dilemmaene i dette som solvik så treffende sammenlikner med narkotika handel bør diskuteres, ikke minst som grunnlag for å plassere ansvar for innovasjon og tiltak mot olje-avhengigheten. Hadde det bare vært politisk og samfunnsøkonomisk gjennomførbart, burde alle de olje-gass-og kullproduserende landene gått sammen om en politikk for å gradvis fase ut produksjonen etter en forutsigbar produksjonskurve.
Jeg føler Ialokin treffer SPOT ON når han sier "... ikke minst som grunnlag for å plassere ansvar for innovasjon og tiltak mot olje-avhengigheten"!

torsdag, februar 26, 2009

Store Norske Leksikon vs. Wikipedia

Dagsavisen har i sin utgave torsdag 26. februar 2009 en artikkel på side 32-33 som omhandler lanseringen av Store Norske Leksikon sin nettutgave, og dette leksikonet sammenlignet med den norske utgaven av Wikipedia. De hadde også en artikkel tirsdag 24. februar som snakket om den snart kommende nettlanseringen av SNL.


Dagsavisen gjorde i denne artikkelen en temmelig uformell undersøkelse hvor kulturredaksjonen i avisen valgte ut ett sett emner og vurderte dekningen av disse i Store Norske Lekiskon og Wikipedia. I tillegg fikk de tre "eksperter" til å vurdere dekningen av deres spesialtfelt i begge leksikonene. Denne endte med at Wikipedia vant 5-4 mot Store Norske Leksikon.

Jeg vil her komme med noen kommentarer. Det kan være verdt å først lese over min kritikk av norske forskeres holdning til Wikipedia, da dette også er en generell vurdering av folk som kommer med kommentarar ala "Hah, det stod jo i Wikipedia at Jens Stoltenberg var pedofil!!!" (det er riktig - en eller annen anonym tosk gikk inn og endret artikkelen, og lot det ligge offentlig. Det ble liggende ute i rundt en dag, før det ble endret tilbake. Det er i det hele tatt temmelig mye vandalise rundt artikkelen om Jens, men allikevel er innholdet stort sett til alle tider korrekt).

Forutintatte 'Eksperter'
Dagsavisen benyttet tre 'eksperter' som helt åpenbart har meget forutintatte holdninger. Jeg siterer 'Ekspert' Trond Thorbjørnsen, leder av SOS Rasisme: "Man har fjernet seg fra anonymitetshysteriet som kjennetegner Wikipedia, og det er bra. Artiklene der er ofte preget av redigeringskriger og meningsytringer ...". Også 'Ekspert' Nina Karin Monsen, filosof, som tydeligvis ofte er innom og redigerer artikkelen om seg selv på Wikipedia, mener allikevel "Jeg har ikke mye tillit til Wikipedia. Det virker tilfeldig hvem som redigerer artiklene". Allikevel viser det seg at Wikipedia-artikkelen om henne er vesentlig fyldigere enn SNL sin artikkel.

(I bunnen av dette blogginnlegget kan du lese litt om disse utsagnene.)

Sammenlikning mot norsk utgave av Wikipedia
Som kan leses i mitt blogginnlegg nevnt innledningsvis, så er jeg ikke noe stor fan av 'nasjonaliseringen' som har skjedd av Wikipedia. Jeg synes det blir urettferdig å såpass tidlig i den norske Wikipedias historie sammenligne det med SNL. Det hadde vært interessant hvis Dagsavisen hadde tatt seg bryet med å sammenlikne SNL med hovedversjonen av Wikipedia, hvilket er den engelske, og sett hvordan skåren ble da.

Store Norske Leksikon har 155 000 artikler (i følge den første artikkelen i Dagsavisen) eller 300 000 artikler (i følge den andre). Jeg kan ikke finne at SNL selv sier noen plass hvor mange artikler de har. Som en sammenlikning, så finnes det nå "209 131 [artikler] i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 46 000 artikler". Det finnes 2618 brukerkonti som er aktive i den forstand at de har gjort minst en endring siste 30 dager (statistikk for norske Wikipedia). I den engelske versjonen, så finnes det i skrivende stund akkurat 2 763 029 artikler. Den har 167 976 aktive brukerkonti (statistikk for engelske Wikipedia).

Lisens på innhold - mulighet for bruk av innhold
Det aller største ankepunktet mot Store Norske Leksikon er nok sannsynligvis lisensen på artiklene. De eksisterende artiklene har copyright Store Norske Leksikon (naturligvis), og lisensen de har gitt dem er av en lukket type hvor kun SNL kan bestemme hva som skal skje med teksten utover det å publisere den på snl.no. Dette betyr at man ikke kan ta f.eks. noen hundre artikler fra snl.no og slenge sammen til et kompendium som man distribuerer for noen kroner, eller gratis til alle elevene i en klasse, eller på en skole.

Dette er i en ekstrem motsetning til hvordan Wikipedia forholder seg til det samme. Her er lisensen helt og holdent fri, i den forstand at alt man legger inn i Wikipedia får den samme åpne lisensen, og man kan for eksempel lage skolebøker og gi disse ut helt fritt. Det eneste "aberet" i så måte er at også disse bøkene kan igjen kopieres helt fritt fra - man kan ikke legge restriksjoner på viderekopiering av ting som har sitt utspring i Wikipedia. Dette kan oppfattes som restriktivt, men hvis man tenker over det, så er det jo egentlig positivt: Informasjonen kan ikke "lukkes ned" av noen part.

Wikipedia, og da spesielt den engelske hovedversjonen, er på en helt annen måte enn Store Norske Leksikon en sosial platform. Her kan all verdens befolkning få tilgang til all verdens kunnskap, helt kostnadsfritt. Store deler av Wikipedia blir f.eks. gjort tilgjengelig på laptoppene som distribueres av OLPC-prosjektet. Det gis også ut bøker og "CD kompendium" basert på innhold fra Wikipedia - alt er selvfølgelig fritt tilgjengelig, for alle verdens folk, fattige som rike. Wikipedia kan på denne måten tildels ses på som et enormt u-landsprosjekt som kan være med å gi slike land en 'flying start' i forhold til kunnskap.

Reklame
Store Norske Leksikon har ett lass med reklame overalt, av typen bevegelige irritasjonsmomenter. Til sammenlikning drives Wikipedia over alle land fullstendig ideelt, basert på donasjoner, og er 100% reklamefritt.

Teknisk kvalitet på nettstedet
Jeg finner det temmelig snodig at Store Norske Leksikon velger å bygge et helt slikt system opp fra bunnen av. Det virker nesten naivt til det utrolige å tro at man kan danke ut selve systemet som Wikipedia benytter, MediaWiki. Dette har hatt årevis med utvikling rundt ett system for å håndtere brukergenerert innhold, og har også mangfolde automatiserte småprogram og "intelligente agenter" som hjelper med å holde innholdet i god form (les mot slutten av dette innlegget for mer info). Hvorfor valgte ikke heller SNL å ta til seg denne eksisterende kildekoden, som er Open Source og dermed kan benyttes helt fritt, og kan modifiseres helt fritt? Hvis SNL hadde spesifikke ønsker om fagansvarlig og så videre, så kan det poengteres at flere av disse funksjonene faktisk allerede finnes i MediaWiki, og resten kunne blitt "patchet inn" av SNL sin stab av programvareutviklere.

Med valget SNL har gjort, så må nå absolutt alle funksjoner bygges opp fra grunnen av (utenom at de faktisk tydeligvis har benyttet en eksisterende "WYSIWYG" editor for editering av sider). Jeg tror ikke SNL på noe vis har ressurser til at dette blir på høyde med, og langt mindre bedre enn, Wikipedias system MediaWiki.
 
Kulturminister Trond Giske hyller Store Norske Leksikon
Det blir noe snodig når kulturministeren hyller iniativet som Store Norske Leksikon gjør, og mellom linjene kritiserer andre kilder, da nødvendigvis Wikipedia, med uttalelser "Den enorme informasjonsflommen fører til at det blir stadig vanskeligere å skille mellom god og dårlig informasjon på nett. Derfor er det svært viktig at vi bygger kunnskapskilder som gir enkel og gratis tilgang".

Hva har Trond gjort for den norske utgaven av Wikipedia, eller for interesseorganisasjonen Wikimedia Norge? (Wikimedia Norge er den norske avdelingen av Wikimedia Foundation i USA, som jobber for "Wikipedianere" i Norge og det norske Wikipedia, startet i 2007). Til SNL strømmer nemlig ressursene: SNL skal få en støtte av ABNtre millioner kroner over tre år. Videre skal Nasjonalbiblioteket åpne opp sitt bildemateriale til SNL, som ikke kan benyttes av Wikipedia.

Noe strøinformasjon om Wikipedia
Wikipedia er et ekstremt dynamisk prosjekt med veldig mye bevegelse hver dag. Folkene som ivrig prøver å drive dette digre nettstedet sitter ikke inaktiv og ser på at deres 12 millioner artikler til stadighet blir utsatt for vandalisme av folk som kun er ute etter "å fucke opp", eller kanskje har underliggende grunner for å redigere en artikkel i en viss retning (for eksempel ble alle ip-adresser til det hvite hus "banned" fra å redigere Wikipedia i en periode, på grunn av veldig mange politisk fargede endringer).

Mitt tidligere blogginnlegg nevner noen av de helt basale verktøyene en vanlig Wikipedia-bruker har tilgjengelig, og BØR benytte, når man bruker Wikipedia.

Angående utsagnene til "Ekspertene" nevnt i toppen av artikkelen:

Grunnen til at det er mulig å redigere anonymt, er for at det skal være mulig for personer som sitter i utsatte posisjoner, typisk i regimer hvor det er streng sensur og farlig å mene det ene eller det andre, å legge inn informasjon. Dette er imidlertid en posisjon som nærmest daglig er oppe til diskusjon i de aktive sirkler i Wikipedia. Jeg må personlig si at jeg godt kunne vært foruten all den dritten som anonyme brukere legger inn: Vandalisme av artikler skjer nær 100% av gangene fra anonyme brukere. Sjekk for eksempel de historiske endringene på artikkelen om Jens Stoltenberg - anonyme brukere identifiseres ved at de ikke har brukernavn, men istedet en ip-adresse (som ser ut som fire tall separert av tre punktum, f.eks. slik: 84.215.14.106). Hvis du ser kommentarer ovenfor slike endringer som f.eks. sier "undid", "rv", "revert" eller "vandalism", så er dette opprettinger gjort etter vandalisme.

Men gitt dette ønsket om at det faktisk fremdeles skal være mulig å redigere anonymt, så har det blitt utviklet en god del løsninger for å prøve å motvirke slike endringer, eller ihvertfall prøve å fange de opp veldig snart. Først og fremst har man "Watch page" funksjonen: Folk som føler seg knyttet til en artikkel abonnerer som regel på endringer av denne artikkelen ("watch" fanen på toppen av alle artikler når man er logget inn), og dermed fanges feilaktig informasjon opp.

Slike løsninger videreutvikles også hele tiden. For tiden er det en strømning som vurderer å innføre "flagged revisions", som gjør at spesielt kontroversielle artikler kan bli evaluert av folk som har en eller annen autoritet ang. artikkelens innhold. Nye endringer vil da ikke bli synlige uten at man ber om det, før en person med "patrolling rights" har "sett" den nye endringen og evaluert den som OK.

Det norske Wikipedia har også nettopp test-innført en ny modul kalt "misbruksfilter" som vil hindre anonyme brukere, samt veldig nye brukere, i å gjøre visse "kontroversielle" operasjoner. Systemet baserer seg på regelsett, som for eksempel hindrer en bruker å flytte artikler til nye titler som inneholder et sett skumle ord, for eksempel dersom brukeren har en historie på mindre enn 200 redigeringer fra før.

For å håndtere "redigeringskriger" og annen destruktiv adferd mellom bidragsyterne til Wikipedia, så er det utviklet temmelig grundige retningslinjer for Wikipedia, og alle disse kan summeres som "The five pillars of Wikipedia". Det finnes spesifikke prosedyrer for håndtering av både redigeringskriger og for innhold i artikler som motstrider det 'nøytrale standpunkt'.

Det finnes også svært mange automatiserte prosesser (såkalte "bots") på Wikipedia som hjelper å fange opp vandalisme, og for å korrigere innholdet automatisk, eller ihvertfall melde ifra om innhold som kanskje kunne ha godt av en vurdering.

I det norske Wikipedia så finnes "Tinget", hvor de som er interesserte i hvordan systemet drives kommer sammen for å diskutere. "Torget" er en annen side hvor man kan få hjelp til å skrive artikler i Wikipedia.

På den engelske Wikipedia, så heter noenlunde tilsvarende sider "Village Pump", "Community Portal" og "Help Desk".


Jaja, da antar jeg at du vet hvor du skal hente informasjon? Og ihvertfall hvor du skal legge inn informasjon? Dette burde også Store Norske Leksikon vurdere - bidra med hele røkla inn i Wikipedia. Så ville det ihvertfall få litt betydning.

tirsdag, januar 20, 2009

Si nei til softwarepatenter!

Softwarepatenter er IKKE bra for noen.

Signer på dette oppropet om at vi IKKE vil ha USA-tilstander i Europa - og at vi vil ha en stopp på hele utstedingen av patenter som gjelder software av alle typer.

http://stopsoftwarepatents.eu/

Her følger en liten forklaring, sett fra min forståelse. Det finnes MYE informasjon om dette på nettet - google "software patents" (Tell evt. opp hvor mange dere finner som er positive til konseptet - og se hvor de kommer fra).

(Her er noen kjappe bulletpoints fra "FFII": http://stopsoftwarepatents.org/petition)

Softwarepatenter er et stort problem for nesten alle parter som er berørt av software: Små og mellomstore selskap som selv utvikler software og løsninger rundt software, alle som trenger å benytte software - inkludert for eksempel alle som vil lage noe så enkelt som ett nettsted - samt oss personlig som sluttbrukere pga. at innovasjon blir hemmet.

Dette er fordi det kun er de store selskapene som har råd til å ta ut masse slike softwarepateneter, eller evt. kjøper opp "tullepatenter" som allerede har blitt utstedt. De klarer med dette å lage en effektiv "barrier of entry", idet de kan plukke på et nytt selskap, som selv har tenkt ut og laget alle greiene de holder på med, og si at "ah, den der lille algoritmen dere bruker der, den har nok vi ett patent på, ja!". Da nytter det ikke å si at "Hæ?! Hva faen, dette er jo helt forbanna åpenbart gitt at du noensinne har sett en datamaskin!" Plutselig kan dette selskapet bestemme hvordan det skal gå videre med det nye selskapet - selv om dette nye selskapet aldri gikk hen og kopierte noe som helst fra det store selskapet. De større selskapene trenger imidlertid ikke selv å betale noe til andre selskap - for her bruker man "barter" prinsippet: Jeg har ett patent som du trenger, og du har ett som jeg trenger - la oss gi hverandre gratis lisenser! Men hvis noen fra utsiden prøver å lage noe nytt - da får man plutselig krav fra begge disse partene om lisenspenger, evt. regelrett ett krav om at man shutter ned hele sjappa. Siden de store gutta har masse penger i kassa, og de små nye har ingenting, så blir bare trusselen om ett patentkrav ofte nok til at nykommerene gir opp.

Problemet med patenter som fungerer som "barriers of entry" gjelder forsåvidt overalt, men er SPESIELT problematisk for software: Dette kommer av at man i software i realiteten ender opp med å ta patent på en ide, istedet for en spesifikk løsning rundt ett problem slik man gjør i den fysiske verden hvor de fleste andre patenter gjelder. Rettigheter run spesifikke løsninger i software-verden, som jo regelrett er selve programmene som blir utviklet (tenk f.eks. Word), er nemlig allerede håndtert ved Copyright lovgivningen. Ta dette tenkte patentet: "Tekstbehandling: Utforme ett dokument ved at man kan trykke på tastene på et tastatur og direkte se bokstavene på en skjerm, og så kan man trykke delete-knappen for å ta bort bokstaver, og bruke piltaster for å navigere - og så kan man lagre dokumentet til et permanent medium, og man kan velge å skrive dokumentet ut". Dere ser kanskje at dersom en slik patent fremdeles hadde eksistert, så hadde man faktisk endt opp med kun en eneste versjon av ALL tekstbehandlingssoftware - det var de som satt på dette patentet. Disse som eide dette patentet ville nok også prøvd å ta for seg all "desktop publishing" også, f.eks. Quark, InDesign, PageMaker osv - ettersom man jo her også bruker ett tastatur, trykker på bokstaver, og bruker piltaster - og så har man virkelig satt en stopper for all mulig innovasjon rundt alle former for tekstbehandling.

Graverende eksempler på slike typer patenter finnes det mange av. Les f.eks. på linken ovenfor hvor mange patenter som er utstedt som potensielt kan affektere deg i ekstrem grad dersom du skulle finne på å sette opp en nettbutikk!

Ett annet problem som virkelig mangedobler problematikken rundt softwarepatenter, er at patentkontorene rundt om i verden har veldig lite ressurser. Det er gjort utrekninger som viser at de ender opp med så liten tid per patent-søknad at de såvidt har tid til å fysisk lese gjennom patenten en eneste gang. Software er heller ikke ukomplisert - man trenger ofte mange års erfaring med softwareutvikling til å forstå at den aktuelle patentsøknaden vil falle inn under "åpenbart for en trent person i feltet", og dermed ikke burde gis patent. Patentkontoret skal også kunne vurdere om det finnes "prior art" - altså om dette allerede er patentert, eller at løsningen allerede er publisert i ett medie fra før. Gitt tidspresset, og kunnskapskravene, så er det ikke så merkelig at det på ofte er mulig å patentere "hjulet" når det gjelder software.

Ved å hindre at dette utvikler seg i samme retning i Europa, så kan vi kanskje knekke ned hele problemstillingen i verden. Hvis dere tror dette er konspirasjonsteorier, så bør dere sette dere inn i hvordan f.eks. Microsoft nå for kun kort tid siden klarte å TRYKKE gjennom sitt 9000++ siders ekstremt elendige dokument-format (.doc, .xls osv) som en ISO-standard! Her brukte de alle tenkelige midler, inkl. lobbying og smurning, på alle kanter i alle land, inkl. i den norske teamet som skulle avgjøre Norges svar til ISO. Når du sitter på ett lass penger, mens motstanderene typisk er ideelle forbrukerrettighetsorganisasjoner, så er det often en enkel greie å "spende" seg fram til en seier.

fredag, september 05, 2008

Forskere og Wikipedia

[Kommentar til artikkel i adressa.no hvor forskere "står fram" og sier at de aldri kommer til å bidra til artikler i Wikipedia]

Jeg synes det er EKSTREMT kritikkverdig at forskere ikke tar seg til til å legge inn informasjon i Wikipedia.

Wikipedia er et "folkeleksikon" som favner utrolig bredt, og i de fleste tilfeller går temmelig dypt. Artiklene i Wikipedia blir selvfølgelig lest vesentlig mer enn absolutt alle artikler som disse over-seriøse forskerne publiserer for seg selv i sine pretensiøse tidsskrifter. Videre er Wikipedia tilgjengelig i hele verden, og er på denne måten med tilgjengeliggjøre "all verdens kunnskap" til alle land, og kan på denne måten også ses på som hjelp til u-land og andre land hvor kunnskapsnivået ikke er like allment bra som hos oss - uten å på den måten påstå at ingen i Norge trenger å lese Wikipedia!

At forskere og resten av "vitenskapsstanden" går hen og sier at "nei, jeg kunne ALDRI tenkt meg å bidra i Wikipedia" viser jo hvor utfattelig ubrukelige de er. Hva skal man med forskere og forskning hvis det ikke er for å heve kunnskapsnivået og -kvaliteten i verden?

Folk som sutrer over at "hvem som helst kan editere hva som helst" har virkelig overhodet ikke satt seg inn i dynamikken til Wikipedia. Det er riktig at det finnes endel eksempler på vandalisme, og noen har blitt liggende i flere timer og opptil dager for de ble endret tilbake. Men det er som bruker enkelt å være bevisst på dette, og benytte verktøyene som finnes i Wikipedia til å oppdage slike ting før man satser hus og hjem på vel suspekt informasjon. De følgende verktøyene bør folk som benytter Wikipedia sette seg inn i, og lære seg å bruke aktivt. Disse finnes for hver enkelt artikkel som faner over artikkelens tittel. Bare klikk på dem - det skjer ingenting farlig! Eksemplene som følger er for artikkelen Norway:

  • "History": Her kan man se hvor gammel artikkelen er, hvor mange forfattere som er aktive og hvor stor aktivitet artikkelen har, hvem som har skrevet inn hver enkelt bokstav i artikkelen og når dette skjedde - og det kan gi en pekepinn på om man har mulig vandalisme ved å se om det er nylige endringer.
  • "Discussion" (tidligere kalt "Talk Page"): her kan man lese om kontroverser om artikkelen, og dermed få enda mere innblikk i "for og imot" ang. hver enkelt artikkel og tema. Dette er spesielt nyttig for kontroversielle emner, sjekk f.eks. opp diskusjonen og historien til "Electroconvulsive therapy" som er en kraftig omstridt artikkel.
  • "Watch page": Hvis man klikker på denne fanen (eller trykker Alt-W), så setter man seg opp for overvåkning av denne artikkelen. Forfattere som skriver eller editerer artikler setter seg som regel også opp som slike overvåkere, og blir dermed underrettet om alle endringer. Dette fører til at man for hver enkelt artikkel ender opp med ofte flere vaktbikkjer for innholdet. 
Det finnes også "User Pages" for hver enkelt bruker, hvor de aktive Wikipedianerene ofte legger ut informasjon om seg selv, sine posisjoner i forskjellige spørsmål, både ang. verden og ang. Wikipedia sin struktur.

Wikipedia er kommet for å bli (liksom internettet nå etterhvert har vist seg å ikke være et blaff), og forskerne er tydeligvis totalt og fullstendig akterutseilt. Egentlig et lite paradoks, gitt at de jo burde stå for framtidens kunnskap.

Men når alt dette er sagt, så er jeg komplett uenig i Wikipedias "nasjonalisering": Jeg synes all innsats burde sentreres rundt den engelskspråklige versjonen - slik at all kunnskap virkelig ble tilgjengelig for alle (Jeg kan egentlig ganske få språk. Synd at mye info da potensielt ikke blir meg tilgjengelig fordi at det står på spansk eller kinesisk). Spesielt dårlig går det jo med versjonene som er i land med få innbyggere - slike som oss. Imidlertid vil jo også her innholdet inkrementelt bli bedre, og om 20-40 år vil nok mange artikler i det norske Wikipedia være bra.

Tenk hvor ufattelig bra Wikipedia kommer til å være om 50 år! All den informasjonen, polert over så lang tid, tilgjengelig fullstendig gratis for alle verdens innbyggere!

torsdag, november 29, 2007

"Terra og kommunene"

Hva skal man gjøre med den situasjonen som har oppstått?

Basert på mine begrensede kunnskaper, så synes svaret enkelt:

Terra: Bøtelegg dets eiere knallhardt (de kan ikke pulverisere sitt ansvar ved å opprette underselskaper - her må det gjennomskjæring til), og reis straffesak mot de direkte involverte i "scam'en" hvor kommunene ble mis- og underinformert, samt hvor personer med makt ble smurt (dette kan ikke gå ustraffet).

Kommunene: Selvsagt skal ALLE som har vært innblandet i saken gå fra sine verv med en eneste gang. I tillegg skal det reises straffesak mot alle de direkte involverte - det MÅ finnes lovverk som disse folka direkte har brutt ved å rulett-gamble bort opp til ufattelige 100.000 kroner per innbygger (visstnok fasit for en av kommunene). Ikke kom her og spill så jævla naiv. Jeg synes ikke synd på disse folka i det hele tatt - hvis jeg skal synes synd på dem, så må det være for at de helt åpenbart har vesentlig lavere IQ enn landsgjennomsnittet. Hvordan i HELVETE går det an å tro at pengene dine skal firedobles eller så over få år, men samtidig ha null risiko? Hva med samtidig svare på "Nigeria-brevene" hvor man loves for eksempel 50 millioner dollar for å kun å henvende seg til en bestemt adresse - det virker eksakt like seriøst. For ikke å snakke om den latterlige mengden smurning disse folka har mottatt, som dokumentert av media. Lurer litt på hvordan minnene over alle disse rølpeturene føles nå. Fytterakker så drøyt.

Samtidig, så synes alle å tro at disse ~450 millioner kronene fremdeles finnes oppi en eller annen skuffe, så det er bare å dra dem ut og betale dem tilbake til kommunene. Dette er FULLSTENDIG FEIL. Disse pengene er BORTE - sannsynligvis som en av de første følingene selve Norge har fått av USA's "Housing Market Crash". Skal man framskaffe disse pengene, så blir det å ta dem ut av noen andre sine lommer. Og situasjonen her er at "sluttkundene" i bokstavelig og overført betydning, nok vil være enkeltpersoner i landets 78 Terra-tilknyttede sparebanker (Det er jo imidlertid mulig for disse enkeltpersonene å "straffe tilbake" ved å bytte bank, f.eks. til en skikkelig bruksbank som Skandiabanken!).

Jeg synes det er en fullstendig uønsket reaksjon av Norge å plutselig innføre Amerikansk system hvor eierne her skal betale "damages" til kommunene for det kriminelle de har gjort. Nei takk: Her skal hver part straffes for det kriminelle de har gjort, med bøter og fengsel i forhold til det loven forutsetter, og så er dessverre denne saken ute av verden: pengene er borte.

Jeg mener vår finansministers nylige uttalelser om at bankene får hoste opp pengene er fullstendig upassenede: hvordan skal denne overføringen av ekstremt store mengder penger skje, uten at det samtidig blir fullstendig ulovlig? Hvis jeg hadde betalt en kommune 100 millioner for at de fremdeles skulle vært min kunde så tror jeg det hadde blitt kalt ren og skjær korrupsjon, og ville sannsynligvis gitt mangfoldige år i fengsel for alle aktører hvis saken ble rullet opp.

Folkene i de aktuelle kommunene får finne seg en bedre administrasjon for framtiden, slik at dette ikke gjentas. Lover må revideres, sånn at slike bygdetullinger ikke kan ødelegge for Norge.

Som ett politisk standpunkt vil jeg gjerne si at jeg synes det høyst aktuelt å legge ned hele kommunetullet. Vi er ett land med under 5 millioner innbyggere, men har samtidig et av de mest fin-oppdelte administrasjons-systemer i hele verden (samtidig som vi vel er det eneste landet i verden som har to offisielle skriftspråk som kun er en marginal dialekt av hverandre!!). Dette er latterlig, ressurskrevende og meget ineffektivt. Sett disse folka fri - landet skriker etter ledig arbeidskraft, mens vi har fremdeles store mengder folk ansatt i helt meningsløse, altfor oppdelte, ineffektive administrasjonsoppgaver.

PS: Det litt ekstra-festlige her er jo selvfølgelig at hadde dette gått riktige veien - hadde disse fire kommunene endt opp med å doble eller mer sine innskudd - så hadde de vel blitt opphøyd til guder, og Terra fått massiv ros i media. Men fakta er at det hadde fremdeles vært like hasard som det nå viste seg å være - men så nyanserte er ikke vi mennesker. Går det bra, så roser man, og går det dårlig så kjefter man, selv om det er 99% tilfeldigheter som står til grunn for begge endingene.

onsdag, juni 06, 2007

Fengsler hjelper ikke - hurra for Knut Storberget!

Update 2009-10-30: En artikkel i The Economist (2009-09-22) refererer til ett område i High Point, North Carolina, hvor man ved å tenke annerledes ift. straff har klart å gjøre et område om fra åpenlyst dopmarked med voldelig krim, til et bebolig, noenlunde hyggelig strøk. Jeg føler artikkelen tildels backer opp resten av denne posten. (hat tip Anders H.)

Jeg har alltid vært forundret over poenget med fengsler. Fengsel er måten vi i all hovedsak avstraffer på i Norge når bøter ikke er strengt nok. Poenget med straff er i dag firedelt:

  1. Allmenprevensjon - Skremme oss fra å gjøre kriminelle ting
  2. Individualprevensjon - Den straffede skal innse hvor slemt det er å gjøre kriminelle ting, og ikke gjøre det igjen
  3. Inkapasitering - Mens man sitter i fengsel er det vanskelig å gjøre flere kriminelle ting.
  4. Gjengjeldelse - "Hevn"
#1 virker nok til en viss grad - de fleste folk vil gjerne slippe å sitte i fengsel. #3 virker temmelig godt mens den kriminelle sitter inne - men han skal jo ut i samfunnet igjen, en eller annen gang. #4 er ett vesentlig element for at man ikke skal ende opp i ett lynsje-samfunn, hvor folk bokstavelig talt tar saken i egne hender.

Men, #2, individualprevensjon, er og har alltid vært, fullstendig, helt og holdent, totalt og fantastisk FEIL. Man blir ikke snillere av å bli straffet. Man blir faktisk, på mange måter, slemmere.
  • Man får hevn-tanker. Hvis man synes man er straffet for hardt, så får man en "fuck the society" tankegang - "jeg skal faenmeg aldri bli lovlydig, FUCKERS!"
    • .. og mange som blir dyttet i fengsel får nok for lange straffer - det har vært ropt om høyere straffer av for eksempel FrP'ere i mange år, og det har det blitt.
  • Man får ett stort kriminelt nettverk. Hver enda en av de andre som sitter der inne, er også kriminelle.
    • I tillegg er det god sjanse for at man ender opp i "kriminell rekruttering" - man har får jo mange nye venner, hvor flere er mer kriminelle enn seg selv. Kanskje det er en jobb til akkurat deg neste gang vi skal gjøre ett bankran?
  • Man blir REVET ut av det vanlige samfunnet, blir dyttet inn i ett 100% kriminelt samfunn, og så skal man tilbake til det vanlige samfunnet igjen.
    • Hvor boligen kanskje ikke lenger venter
    • .. eller hvor man kanskje allerede ikke hadde bolig.
    • Hvor man selvfølgelig har mistet den eventuelle jobben man hadde..
    • .. og det er vanskeligere å få ny jobb. Man er jo kriminell, og i tillegg har man stått utenfor jobbsituasjon i flere år.
    • I realiteten står nok det aller meste direkte mot dine odds.
Dette viser seg også i "gjentakelsesstatistikkene" - det er godt over 50% av alle insatte som havner inn igjen. (Det er imidlertid utrolig nok ikke veldig mange gode statistikker over dette, de fleste omhandler tydeligvis seksualforbrytere. Hvis du vet om noe god data, gi meg ett hint i en kommentar. Jeg har hørt noe så drøyt som 90%, men dette er tydeligvis litt i overkant.).

En hel haug med folk soner dommer for å kjøre for fort, økonomiske svindlinger, og å trikse litt med båtsertifikater. Man kan sannsynligvis anta at disse utgjør en god andel av dem som faktisk ikke havner inn igjen. Det er dermed grunn til å lure på hvor mange av de "gode gamle kriminelle" som noensinne kommer seg ut av inn-og-ut-og-inn-igjen runddansen.

FrP'erne har det jo enkelt, og maser om lengre straffer hele tiden. Det er jo forsåvidt fornuftig, hvis du har ett menneskesyn som er i retning av at det faktisk IKKE er menneskelig å feile. Ta denne til det litt ekstreme, som jo er det eneste som faktisk gir mening i følge logikken deres, så bør en person som blir tatt for å bøffe en sjokolade når han er 12 år, puttes i fengsel for livstid. Han kommer sikkert til å gjøre noe igjen (og det er jo faktisk sant også, så bra som vi nettopp har sett at fengsler lærer deg opp til å bli en god kriminell gjenganger).

Det finnes faktisk en måte som ville ha funket fullstendig, og det er å putte hver eneste person i fengsel fra de var født, og la dem sitte der til de dør. Eneste problemet er at dette selvfølgelig også innbefatter meg og deg, og vi får jo ett problem med hvem som skal passe på oss alle sammen - de er jo (potensielt) kriminelle de også. Det er jo også en liten problemstilling med hvem som skulle drive hele landet og fø de kriminelle.

Nei takk, ikke la oss bli som USA, ihvertfall - de har rekordene for verdens største fengselsbefolkning i absolutte mål (antall folk - mer enn to millioner), og for verdens største prosentandel (7.4 promille, altså nær en prosent - merk at USA har to typer fengsel, jail og prison). Ser man på svarte amerikanere spesifikt er det 3.4 prosent, og for meksikanere 1.2 prosent. Tenk på det!

Til sammenligning har 3/4 av verdens land under 1.5 promille, og i EU har England rekorden med sine 1,41 promille (nov. 2003). Sverige har 0.73 promille, Danmark 0.64, og Norge 0.59 (alle fra sept. 2002). (kilde, pdf, og her)

Jeg har alltid tenkt og påstått at det er utrolig at vi fremdeles bruker dette som hovedavstraffingsmetode, gitt at det så til de grader har vist seg å ikke virke - de kriminelle blir jo regelrett mer kriminelle. Dette synes, ihvertfall for min del, så ufattelig innlysende at jeg lurer på hva politikerne som sitter på disse avgjørelsene egentlig holder på med.

Det er derfor gledelig å se at vår justisminister for tiden, Knut Storberget, har satt i gang en rekke initiativ for å se på akkurat dette.
  • Det skal legges fram en ny stortingsmelding i 2008 som har til formål å se på kriminalomsorgen.

    "... viktige utfordringer ... med å heve kvaliteten på soningstilbudet, møte fremtidig kriminalitetsutvikling, redusere tilbakefall, etablere alternative straffereaksjoner ..."

For å få bakgrunn for arbeidet med denne stortingsmeldingen, prøver han å få innspill fra flere hold, og har satt i gang noen interessante små prosjekt.
  • Tenketårnet, hvor "Sju fag- og kulturpersonligheter møtes på Bastøy fyr for å diskutere fremtidens kriminalomsorg".

    "En overordnet målsetting for meldingen er å forsterke innsatsen for å finne alternativer til fengsel og å bli mer effektive i forhold til rehabilitering.". Bl.a. var Kristoffer Joner med her, som nok var en grunn til at Aftenposten sitt A-magasin hadde en god tre-siders om dette i sist utgave (desverre er den ikke online).

  • Tappetårnet, hvor folk fra kriminalomsorgen har fått tenke på hvordan straff fungerer. Festlig navn synes jeg - poenget er visst at den skal "tappe kunnskap internt", og ikke at de er drukkenbolter hele gjengen!

    "I to dager var sju personer samlet for å tenke nytt og fremtidsrettet om norsk straffegjennomføring. Alle hadde de tilknytning til kriminalomsorgen, enten som ledere, tillitsvalgte, tilsatte eller fengselsaspiranter, og samlet utgjorde de et vidt spekter av erfaringer og perspektiver."

  • Han snakket videre med 100 elever for å høre innspill fra den unge generasjonen.

    ".. i underkant av 100 samfunnsfagselever [møtte] statsråden mandag 21.mai. Elevene var spesielt invitert til å komme med innspill i forhold til ungdommens holdninger til straff og straffedømte."
Kriminalomsorgens årlige konferanse "Faget i fokus" har også dette som fokus. Blant agendaen finner vi interessante punkter som:
  • Kriminalomsorgen mot 2020 – om Tenketårnets arbeid
  • Framtidens straffer - om anbefalingene fra en dansk arbeidsgruppe om framtidens straffer v/Annette Esdorf, visedirektør, Direktorat for kriminalforsorgen, Danmark
  • Paneldiskusjon: Hva slags kriminalomsorg vil vi ha i framtiden? Innledning ved ’Tappetårnet’
  • ”Innføringen av elektronisk kontroll i Norge”
  • ”Nye fengselsregimer i Nederland med vekt på teknologisk innhold og muligheter” (tbc) v/Ton Daans, prosjektleder The New Prison, Dutch National Prison Service
  • Verdigrunnlag, etikk og mål for kriminalomsorgen v/Egil Larsen, leder for grunnutdanningen, KRUS
  • Framtidens straffereaksjoner – og former
  • Innholdet i varetekt og straffegjennomføring
  • Tilbakeføringsgarantien (".. som gjennom et tett samarbeid mellom etatene skal hjelpe løslatte i jobb eller til utdanning")
  • Kunnskapsbasert kriminalomsorg
Spesielt synes jeg personlig "elektronisk kontroll" høres lovende ut. Dette er en greie som jeg mener jeg leste en artikkel i ett eller annet sånn avis-magasin om for mange år siden, som handlet om ei dame i Sverige som gjennomførte straff av denne typen. Poenget er at du gjennomfører straffen hjemme, hvor en elektronisk fotlenke passer på at du holder deg innenfor ditt eget hus i gitte perioder. Man kan for eksempel ha mulighet til å være utenfor huset hverdager i tidsrommet 7-17 for å kunne gå på jobb som vanlig. Ellers må man forholde seg innendørs. Hvis dette brytes, så vil det få følger, for eksempel å bli putta i vanlig fengsel.

Dette løser ihvertfall opp i problematikken med "kriminell rekruttering", hvor man slipper å sone sammen med et lass av andre mer eller mindre kriminelle, og dermed ihvertfall ikke får noen positive innspill til samfunnet.

En annen ting som er fullstendig åpenbart er at utdanning burde bli nærmest påbudt inni fengsler. Det er fantastisk å høre at ett studietilbud kan bli tatt fra deg som straff hvis du gjør noe galt inni fengselet, det burde jo heller vært motsatt: "Jaja, Trulte, synd med den der slåsskampen i går - nå blir det enda ett år med utdanning på deg! Du har jo allerede mastergrad i både litteratur, data og biologi, så vi får vel heller se om vi kan ordne en doktorgradsutdanning til deg denne gangen!"

Jeg håper Storberget's iniativ og stortingsmelding fører fram til noe fornuftig.

Update 2009-12-08: En artikkel i Dagens Næringsliv's "D2" - "Dette huset holder Kay Ove rusfri" - handler om problemstillingen med at folk som kommer ut av fengsel ikke har noe plass å bo, og dermed, meget selvfølgelig, ramler rett tilbake til rus og krim.

mandag, januar 08, 2007

Ta tran!

  • Voksne bør ta tran!
  • Ungdommer ta tran!
  • Barn ta tran!
  • Spedbarn definitivt ta tran!
  • Gravide definitivt ta tran! (Gjerne med folsyre)
Essensielle fettsyrer
Noen fettsyrer kan overhodet ikke produseres av kroppen, og må tilføres direkte gjennom kostholdet. Man trodde først at de var vitaminer ("vitale aminer"), og de kaltes da Vitamin F, men det ble rundt 1930 klart at de faktisk er fettsyrer. Disse kalles essensielle fettsyrer, og deles i hovedsak opp i Omega-3 og Omega-6. Tallet referer til posisjonen til den første dobbeltbindingen mellom karbonatomene i fettsyren, reknet fra enden, som kalles Omega (som jo er siste bokstav i det greske alfabetet - og ja, dersom man rekner fra fronten av molekylet, så sier man alpha-X).

Omega-3
Vi har altfor lite omega-3 fettsyrer i kostholdet vårt (Omega 3 er flerumettede fettsyrer med første dobbeltbinding på posisjon 3!). Vi hadde tydeligvis mer omega-3 naturlig tilgjengelig i tidligere tiders kosthold. Nådagens matproduksjon skyr omega-3 fettsyrer, ettersom de harskner raskt (oksiderer). Dermed blir det altfor lite tilgjengelig i "vanlig mat" (f.eks. Grandis..!).

I ett lite sidesprang her, så kan vi se på matindustriens lengsel etter "enkle løsninger": Det ble tidlig utviklet ett "designet" fett som var stivt som smør (bra i kjeks osv), billigere, mye mer holdbart og veldig greit i den fysiske produksjonen og transporten av mat. Dette kalles "delvis hydrogenert fett", eller "transfett", og blir brukt i utrolig mange matvarer - det er kanskje bedre kjent under navnet margarin! Det har imidlertid i den senere tid vist seg å være direkte kreftfremkallende og også implisert i andre sykdommer, spesielt hjerte/kar - sky det med andre ord som pesten! Merk at dagens margarin som man får kjøpt i vanlige butikker ikke inneholder (store mengder) transfett, men kjeks og slike produkter gjør det fremdeles - se etter "(delvis) hydrogenert fett" eller direkte "transfett" i innholdsfortegnelsen.

Hjernen
Hjernen består av 8% omega-3 fettsyrer! Det sier seg vel da umiddelbart selv at dersom man har for lite omega-3 tilgjengelig under utviklingen av hjernen, så .. vel .. utvikler ikke hjernen seg (riktig). Husk også at all læring, gjennom hele livet, faktisk direkte består av at hjernen utvikler seg: En ny kunnskap, ett nytt minne, er (ihvertfall!) en ny fysisk kopling oppi skallen. Dermed er det alltid viktig å ha nok omega-3 tilgjengelig.

Blodårer
I tillegg er det sannelig bra for blodårene også! Yeah!

Linker:
VG - Barn av gravide som tar tran, og barn som tar tran, har høyere IQ, er mer sosiale..
NRK - Barn som tar tran er foran sine peers..
Selolje er bedre enn både fiskeolje og tran, og linolje (flaxseed) - men vær obs, han der Dr. Ho pusher tilfeldigvis selolje også!

Wikipedia - Essential nutrients
Wikipedia - Essential fatty acid
Wikipedia - Omega 3
Wikipedia - Omega 6
Wikipedia - Cod Liver Oil (tran)

Bacalao

Vi hadde folk på bacalao i går. Tenkte jeg skulle si oppskriften her, sånn at vi ikke glemmer det, og sånn at kanskje andre kan finne den!

Bacalao-retten slik nordmenn kjenner den, med potet og tomat, er definitivt en norsk rett. Bacalao betyr på portugisisk rett og slett "torsk", mens det generelt verden over refererer til klippfisk - saltet og tørket torsk, helst tørket rett på klippene.

Dette er i utgangspunktet basert på oppskriften fra GodFisk.no - Eksportutvalget for fisk AS.

Her er en liten musikkvideo til lesningen, arbeidet og/eller serveringen:


Per kilo utvannet klippfisk (målt etter at fisken er vannet ut!) - mat for ca. 6 personer:

  • 1 kg poteter i 5-10 mm skiver.
  • 2 store løk i skiver og halvmåner (halve skiver!)
  • 1-2 dl olivenolje (mao, ta litt godt i! Det er veldig sunt også!)
  • 400 g hermetiske tomater (en boks)
  • 1-2 paprika i skiver, gjerne litt "multicolor", grønn er f.eks. bra
  • 50 g tomatpure, rør ut i noen dl vann
  • 1/2 frisk rød chili, eller 1/4 ts chilipulver, eller gjerne mer dersom du vil ha den litt hot (1/2 chili merkes ikke engang!)
Tilleggsvalg (klem til!):
  • Purre, endel
  • Vårløk, noe
  • Stangselleri, noe
  • Gulrot, noen, i 2-5 mm skiver
  • Pimiento (syltet paprika), et glass/boks.
  • Ferske tomater, en hel gjeng, delt i 6 båter, istedet for eller gjerne i tillegg til hermetiske.
  • Kapers, en barneneve
  • Oliven, både sorte og grønne (mest sort!), en god neve eller to. Pynt gjerne med hele sorte oliven når man serverer.
  • Hvitvin istedet for vann, trenger ikke være det dyreste du får tak i.
  • Hvitløk, en løk, eller mer hvis du er freidig (det står ikke "fedd" der, med vilje! Den blir veldig utkokt, så det er bare digg med en hel løk eller to, altså)
  • Mer chili!
Dette kan rett og slett ikke gå så voldsomt galt. Vær forsiktig med varmen, ellers kan det brenne seg for mye - men utenom det så blir dette bra!

Retten "tåler mye hete": Vi laget på tre kilo utvannet fisk, brukte 3 chilier og 2 hvitløker og trodde at vi kanskje hadde dratt den vel langt. Vi angret imidlertid på at vi ikke brukte enda noen chilier til, og kanskje enda mere hvitløk! Men dette fordrer jo at du liker litt sterk mat, selvfølgelig.
  1. Før utvanning kan det være lurt å flå skinnet av fisken, bruk rå makt, gjerne tang!
  2. Utvanning tar ihvertfall 12-13 timer ("over natten"), skift vann flere ganger.
    • Det er bedre at fisken er for mye utvannet, enn for lite - man kan salte når man spiser, mens det er umulig å ta bort salt!
    • Hvis du har tykke stykker, så bruk gjerne enda litt lenger tid (eventuelt kok lenger), sånn at det blir noenlunde mykt helt gjennom.
  3. Etter utvanning: få ut beina på fisken.
    • Før fingrene over stykkene, kjenn etter "utstikkere", og få dem bort. Bruk tang.
  4. Del fisken i stykker.
    • Enten litt store biter som man skjærer opp når man spiser, eller munnfull-biter.
  5. Varm oljen litt opp (ikke tusen grader, men ... litt!)
  6. Legg lagvis potetskiver, løk, fisk, paprika, chili (, hvitløk og alt det andre) og tomater, helst flere hele omganger.
    • Følg rekkefølgen (ihvertfall poteter først).
    • Hell over tomatpuré-væsken til slutt.
  7. Kok opp på moderat varme (ikke på full guffe).
    • Når vesken begynner å piple opp over øverste laget (mao. at det har sunket litt sammen), så kan man skru ned til "bare så det koker"nivå.
    • Dette tar gjerne 15-45 minutt, alt ettersom hvor stor gryta er.
  8. La det småkoke på nesten så svak varme som mulig, i ihvertfall 1 time, gjerne i to-tre!
    • IKKE rør i gryta, men rør gryta! Altså, "snurr" på gryta mens den står på komfyren (eller få til tilsvarende bevegelse uten at den står på komfyren), sånn at det oppi også snurrer litt. Gjerne gjør dette ofte.
    • Det er vanskelig å hindre at det nederste laget med poteter ikke brenner seg fast, har jeg funnet, men dette gjør stort sett ikke noe (det nederste potetlaget smaker selvfølgelig brent, men det forgifter ikke resten av gryta).
    • Bruk svak varme, og snurr ofte, så kan du kanskje unngå fastbrenning.
Serveres med øl og akevitt (sier mange), rødvin (sier andre), og godt humør - og gjerne Julio's "Mira El Bacalao"!

Linker:
God Fisk: Bacalao-oppskrift
Kogebogen (dansk) oppskrift
KK oppskrift

Wikipedia Clipfish
Wikipedia Bacalhau
Wikipedia Torsk (Cod)

Musikk til arbeidet og under servering - YouTube: Julio Iglesias - Mira (El Bacalao) - nærmest "Se torsken!"
Original tekst, oversatt med Google

(Google-oversettingen er en temmelig fresk greie, men jeg forstår det som en hyllest til torsken (klippfisken) og dens mange tilberedningsmåter! Eventuelt er det vel med et lass seksuelle undertoner, kjenner man Julio rett - og forsåvidt med tanke på den hemningsløse flørtingen med de tre syngejentene i den videoen!

Her er fra en kommentar til videoen:
" Julio Iglesias is singing about his love of Codfish with potatoes:

The cod is a fish that lives in deep waters.
If you want to catch one you need a strong rod.

Some eat cod at night
Others eat it during the Day
Some at mid-day

It is a special delicacy

But serve it to me now
I can no longer wait
Because your kind of cod is like no other

Watch as I eat your cod


Do you think that this song has any hidden meaning?")

fredag, januar 05, 2007

Bruk av rundkjøringer: "BLINK INN"!

Da mer enn halvparten av befolkningen som disponerer bil tydeligvis ikke har forstått hvordan man benytter seg av en rundkjøring, så tenkte jeg at jeg skulle forklare det. Første del av innlegget her tar seg av det.

Edit 2008-09-09: Nå har Hjemmets onlinemagasin "Klikk" laget en webside med video som viser dette, og forklarer hvordan man posisjonerer seg og blinker i de forskjellige situasjonene. Les også teksten.

Edit 2010-05-28: Etter diskusjon hos TU, så kom en Thore med følgende link fra vegvesenet: Kjøring i rundkjøringer. Her kan man lese følgende, uthevinger av meg: "Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøringførdu selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen."

Anta en "4-armet" rundkjøring, noe som dekker rett rundt 93,5% av rundkjøringene i Norge. La oss kalle armen som vi kommer fra Inngang, armen til høyre Høyre, rett fram Fram og til venstre Venstre.

  1. Godt før rundkjøringen, så blinker man som om det var ett vanlig kryss. Dvs blink til høyre dersom man tenker å kjøre til Høyre, ikke blink dersom man har tenkt å kjøre Fram, og blink til venstre dersom man har intensjoner om å ta ut til Venstre (altså, kjøre 270 grader av rundkjøringen!). Skal man kjøre "helt rundt", altså kjøre tilbake i samme armen man kom fra - Inngang, så blinker man også til venstre.
  2. Før man entrer rundkjøringen, så legger man seg til høyre eller venstre i armen man er i. Dersom det faktisk er to felter i Inngang-armen, så velger man felt, ellers legger man seg opp i den ene eller andre siden av det ene feltet: Skal man til Høyre eller Fram, så legger man seg i det høyre feltet, eventuelt mot høyre i det ene feltet. Skal man derimot til Venstre (eller helt rundt, tilbake til Inngang), så legger man seg i det venstre feltet, eventuelt mot venstre i det ene feltet.
    • Merk at noen få rundkjøringer har annerledes merking grunnet at det mest vanlige kjøremønsteret på stedet er annerledes: spesifikt kan merkingen i veien, eller på skilt, tilsi at dersom man skal rett fram, så skal man ligge til venstre. Dette gjelder kun få unntak, og det er meget tydelig merket dersom det gjelder - følg hovedregel ellers!
  3. I rundkjøringen, så skal man ligge i det feltet man har valgt helt til man er på vei ut igjen.
    • Dersom man skal til Høyre eller Fram, så holder man det høyre feltet klart og tydelig hele veien gjennom og ut. Hvis man skal til Høyre, så kom man jo inn i rundkjøringen med blinklyset til høyre på - behold det på helt til du er ute igjen.
    • Dersom man skal til Venstre, så blir det bittelitt mer komplisert: hold til venstre, og hold blinket på til venstre, helt til man er i passeringen av Fram-armen, hvor man, samtidig, begynner å "blinke ut" (blink til høyre) og legger seg over til høyre ("det ytre feltet" i rundkjøringen) før man passerer de(n) innkommende file(ne) av Fram-armen. Så svinger man ut og bort.
    • Dersom man skal til Inngang (altså helt rundt), så fungerer det på samme måte som med til Venstre - hold til venstre (det "indre feltet" i rundkjøringen) til man er i passeringen av Venstre armen, hvor man samtidig blinker ut og legger seg ut i det ytre feltet, før man svinger av.
Dette opplegget kan virke unødvendig vanskelig dersom man aldri har giddet å tenke noe som helst på hvordan resten av trafikken opplever ens egen kjøring. Hvis man derimot har brukt hodet kun bittelitt på dette (hvilket jo forsåvidt forutsetter at man har hode å bruke), så vil man temmelig raskt forstå hvorfor ovenfor stående er det eneste riktige!

Argumenter for evangelister!


Jeg skal i det følgende ramse opp noen punkter, slik at du har noen argumenter til å overbevise andre ikke-troende med:

Blinking er ikke noe man gjør for at det står i loven, elsker den oransje blinkende fargen, eller fordi at de står seg så flott sammen med discoen som strømmer ut høyttalerne. Hele poenget med blinking er nemlig å poengtere til de andre trafikantene (eller "medtrafikantene" som noen velger å kalle det) hva man har til intensjon å gjøre.

For å sitere en engelsktalende kompis: "So what's a fucking blink light?! It's called an indicator - and I believe this is the crux of the Norwegians' problem of actually using the indicators: they don't realize that they're indicating their intentions in the traffic - not just blinking some orange light!!".

Noen vil argumentere at en rundkjøring er en enveiskjørt forkjørsvei som er lagt i en sirkel, som typisk har fire T-kryss med av- og påkjøring til høyre. Det vil derfor være meningsløst å blinke til venstre på vei inn til denne enveiskjørte forkjørsveien, ettersom den jo er enveiskjørt "til høyre" for innkommende trafikk.

Alle disse som mener dette, er dessverre en gjeng tullballer som ikke evner å se pragmatisk på ting - og heller ikke evner å se at de faktisk har teknisk feil!
  1. Det gir så mye mer informasjon til alle medtrafikantene som står i alle de andre armene dersom du blinker riktig, og faktisk også gidder å legge deg riktig, at det er helt meningsløst å diskutere det! Husk at neste gang er det du som blir stående, eller må hogge i bremsa, fordi at en annen ikke gir skikkelig tegn.
  2. En rundkjøring er ikke en enveiskjørt forkjørsvei. En rundkjøring er faktisk en egen entitet i veisystemet vår, på lik linje med "kryss", "lyskryss", "forkjørsvei" og "enveiskjørt gate" osv. Dette burde være temmelig tydelig ved at rundkjøringer har egne typer skilt (du vet, de runde blå med piler som går i ring, sant?!).
Ett vesentlig poeng med rundkjøringer er at de gir mer gjennomfart enn et kryss - både kryss og lyskryss. I forhold til lyskryss, så slipper man jo også vedlikehold osv. Men, dette gjelder kun hvis bilistene faktisk er "med på leken" og prøver å være greie med hverandre.
  • En måte rundkjøringer er bedre på, er at dersom en bilist som kommer inn ved Inngang og skal til Høyre, så kan en annen bilist som står på vei inn i rundkjøringen ved Høyre og har tenkt seg til Fram, Venstre eller Ingang, faktisk kjøre inn uten å vente. Dersom den første bilisten imidlertid ikke gidder å blinke til høyre, så vil den andre bilisten måtte anta at den første skal rett fram, og må vente til hans egentlige intensjon blir åpenbar ved at han faktisk er på vei ut Høyre, og da kan det være at neste bilist rett etter den første er inne, og bilisten ved Høyre må igjen vente. Dersom denne neste bilisten også er en idiot, så vil bilisten ved Høyre bli måtte stående i ro flere omganger fullstendig unødvendig - han kunne ha kjørt for lenge siden hadde de andre bilistene blinket. En tredje bilist som står i Fram og skal inn på rundkjøringen vil være helt sikker på at han kan entre rundkjøringen, ettersom bilisten ved Inngang jo skal til høyre og ikke vil plage ham.
  • På samme vis gjelder det hvis en bilist som kommer inn ved Inngang, men skal hele veien rundt til Venstre eller tilbake til Inngang. Hvis han legger seg riktig, og samtidig blinker, så vil en annen bilist som står på vei inn i Høyre men skal ut ved Fram kunne kjøre samtidig (da de jo vil ligge i hhv. "indre" og "ytre" felt i rundkjøringen), og en tredje bilist som står i Fram på vei inn i rundkjøringen, vil pga blinkingen til X se at han har tenkt seg rundt, slik at han enten må "raske på", eller evt. vente til han har kjørt forbi.
Cluet med å legge seg ut samtidig som man "blinker ut" ved passeringen av Fram når man skal til Venstre (eller ved passeringen av Venstre når man skal tilbake ut Inngang), er å "avskjære" de eventuelle ventende medtrafikantene som står og venter i denne armen på å komme ut i rundtkjøringen. Dersom du ikke legger deg ut (og også blinker ut), så kan disse ventende bilistene tro at du ikke har tenkt deg ut på Venstre (eller Inngang), men faktisk har tenkt deg til neste utgang (altså Inngang, eller Høyre), og kan begynne å kjøre ut - og kommer dermed "i skvis" ettersom dere jo skal ut samme hullet.

Ett siste poeng
Hadde man kunnet være sikker på at alle gjorde dette, så vil man kunne få enda større effekter siden alle partene i rundkjøringen hele tiden vil være sikre på hva alle de andre partene har til intensjon.

Det er imidlertid viktig å poengtere at det gir en positiv effekt for rundkjøringen uansett om det fremdeles vil finnes tullinger som ikke gjør dette riktig. Hver eneste som gjør det riktig gir ett positivt bidrag, og kan føre til at rundkjøringen blir mer effektiv. Poenget er bare at hadde alle gjort det riktig, så ville man fått en enda større positiv effekt som kom av at man slapp å legge inn tulling-marginer.

Da håper jeg dette var klart som blekk, og at alle fra nå av blinker og legger seg riktig i rundkjøringer? Godt!

tirsdag, januar 02, 2007

42" 1080p LCD TV i boks!

Jeg har nettopp hentet vår nye Tatung V42EMGI, en 1080p 42" LCD skjerm/TV. Den ligger i bilen nede i garasjeanlegget her på jobben.

Gleder meg "bittelitt" til å se feide speilrefleksbilder på den. Og gjerne noen gode nye sci-fi action thrillere.

Marianne insisterte på å male hele stua innvendig nå mens sofaen var ute, før vi fikk en ny diger TV inn. Dermed er alle flater over gulvnivå malte i meget lyse toner (Fra lister til tak hhv list-hvitt, nesten helt hvitt ("Claro"), og hvitt). Så nå burde alt være lykke og velstand i heimen!
(.. vel .. Mangler altså en sofa, og nytt lydanlegg .. men da burde det være i boks!)

mandag, januar 01, 2007

Godt nytt år!

Da var jeg og Marianne kommet hjem fra nyttårsfeiring i Sirdal sammen med en gjeng venner, oppi Siren's hytte. Vi kjørte bil, ned til Tonstad, over Evje, ut til Arendal, og så var vi på Sagene igjen.

Her er nyttårsforsettet: kjøpe en sånn "Elliptical trainer".

Merk at faktisk bruk av dette produktet ikke er med i forsettet - men intensjonen er at jeg faktisk skal ta meg noen skritt på den av og til også.

Ellers er det meningen at 2007 skal bli et fantastisk år. F.eks fyller jeg rundt år i hele to temmelig godt kjente tallsystem: 0b10000 og 0x20. Neste gang det blir like rundt som dette er jo ved 64, så det er jo verdt å feire!

PS: Hvis du har en elliptisk maskin stående som over tid har morfet over til en lampe eller et klesstativ eller lignende, så send meg gjerne en mail med ett tilbud..!

søndag, desember 24, 2006

Endre - en blogger!

Så har jeg altså fått meg en blog.

Jeg sitter rett og slett hos mor og far på Hommersåk på natten til julaften og setter opp en forbanna blog her på blogger.com (et Google-selskap, hvis noen lurte). Norskspråklig, til og med.

Yeah.

Lurer på hvor mange som noensinne vil komme innom her...