torsdag, september 17, 2009

El-biler ER mer miljøvennlige!

Kjapp kommentar til folk som hele tiden skal sutre om at el-biler har ett problem med fra hvor strømmen faktisk kommer av. Dette er jo selvfølgelig ett poeng - de fleste land har det ikke slik som oss i Norge, hvor vi har 100% miljøvennlig vannkraft - og istedet genererer de strøm med kullkraftverk som jo er ekstremt lite miljøvennlige ift. CO2 utslipp.

MEN: El-biler er mer miljøvennlig ift. utslipp uansett hvor strømmen kommer fra, altså selv om den er fra kullfyrte kraftverk. Hovedpoenget her er at et digert kraftverk har mye høyere virkningsgrad enn en simpel "transportabel generator" som en bensin-, gass- eller diesel-motor jo utgjør. Siden en el-motor har veldig høy effektivitet (over 90%), så vil dette ende opp i netto gevinst, altså nær uansett hvor strømmen kommer fra. (Joda, man har også tap i linjeoverføring, lading av batteri (de blir varme - wasted energy), selvutlading av batteier, etc.. Men utgangspunktet er typisk en simpel bensinmotor med 35% energiutnyttelse!).

Men det ultimate poenget er at en el-bil kan lades på "hvilken strøm som helst" - det være seg vannkraft-, atomkraft-, kullkraft-, vindkraft-, solkraft-, saltkraft- eller hva som helst annen type kraft-basert strøm - eller en miks av dette, el-motoren driter jo i hvor elektronene kommer fra, so to speak. Dette gjør at man kan få bilen så miljøvennlig som tilgjengelig strømkraft er.

I tillegg håper man jo på CO2-fangst fra slike (kull)kraftverk - hvilket man jo selvfølgelig kan glemme for det nevnte "transportable kraftverket" som f.eks. bensinmotoren i en bil utgjør.

Ergo så vil nettoen for el-biler alltid være fordelaktig - det gjelder nå, men spesielt framover i tiden.

tirsdag, september 15, 2009

Bruke oljekunnskaper til noe fornuftig

Jeg har lenge lurt på hvordan oljeboringskunnskapene våre kan bli nyttiggjort til noe grønt? Og ut av verdensveven seiler følgende åpenbare greie som jeg feilaktig trodde de kun kunne drive med på Island, hvor selve borekunnskapene vi har massivt av her i Norge kan benyttes rent direkte: http://www.rockenergy.no/

Spesielt denne Teknisk Ukeblad-artikkelen (pdf) om emnet (her på vanlig web). Her er en til om samme emnet.

Det var denne TU-artikkelen som fyrte meg av i denne retning, og diskusjonsdelen her inneholder interessant info.

GET ON IT ALREADY!

Altså, seriøst - hvorfor finansierer ikke staten de villeste pilotprosjekt (i en reverse-auction stil) i mye større grad? Selvfølgelig mot at kunnskap man trekker av prosjektet skal gjøres fritt tilgjengelig, og at prosjektet skal kunne forskes på av alle med en noenlunde seriøs agenda?

tirsdag, august 11, 2009

Olja tar slutt 2

Kommentar til TU's artikkel "Oljeproduksjon fram til 2050"

Hvor lang tid tar det å bygge opp en struktur og ett samfunn som kan tjene alle pengene vi trenger for import av det vi nå gjør, tjene på produksjon av varer og tjenester som vi eksporterer - utover olja? Fiskenæringen har vi *forhåpentligvis* i all framtid - men utover dette?

Tar det 15 år å gjøre en slik ekstrem snuoperasjon? 30? Mere?

Hvis vi sammenligner dette med de meget optimistiske 41 år (2050)? Eller, mye mer pessimistisk, men kanskje allikevel realistisk slik Svein Horn ovenfor kommenterer, 21 år (2030)? Husk at det kan være at vi, pga. omstendigheter vi ikke kontrollerer, må slutte med olje mye før dette. *Kanskje* vi får en fullstendig uant eskalering av GW? Eller *kanskje* Craig Venter og Esso sine alger produserer ren bensin rett fra CO2 mye tidligere enn antatt? Eller *kanskje* ett av solcelleselskapene endelig klarer å produsere noen devicer som konverterer solenergien direkte til strøm, som virkelig er utrolig billige?

Gitt at Norge er ett høykostland - kanskje det høyeste-kost-landet i verden? - så er det i effekt KUN high-tech vi kan satse på. Det hjelper ikke å starte å dyrke gulrøtter og poteter her til lands, hvis vi faktisk har lyst til å kjøre biler og se filmer på digre skjermer og ringe med kule telefoner. Eller ha maten vår i kjøleskap, for den saks skyld. ALLE andre land dyrker nemlig gulrøtter og poteter lettere og bedre enn oss.

Jeg synes vi sannelig burde få fart på sakene. Vi må begynne med dedikerte, store prosjekter NÅ. Gjerne innen fornybar energi - vi har jo tildels god peiling på noen aspekter rundt energiproduksjon. Her må staten i gang - og satse HARDT.

Hva med å investere alle pengene fra vår olje, hele oljefondet, inn i både norske og utelandske alternativ-energi selskap? Med klar forståelse av at dette ville vært venture-kapital som hadde høy risiko, MEN med både mulighet for ekstrem avkastning, eiet teknologi, OG endelig en litt bedre smak i munnen fra det faktum at vi direkte bidrar til å ødelegge planeten med olja vi pusher til verden og tjener oss fete på?

Å bare sitte og drøye og slakke og vente på framtida er jo regelrett uforsvarlig! Kina og India sitter faktisk ikke i ro og venter til olja er tom og ferdig før de TAR OVER VERDEN, folkens!!!

Jeg refererer i det innlegget til følgende kommentar fra Svein Horn:
Norge hadde sin produksjonstopp (peak oil) i 2000 med ca 180 mil. sm^3. siden da har oljeproduksjonene minket hvert år og var i fjor på ca 120 mil. sm^3, den samme produksjonene vi hadde i 1992. Se figur basert på oljedirektoratets tall:

Peak oil 1992 - stolpediagram

Dermed er det absolutt på sin plass å advare om at oljealderen er på hell. Vi har kanskje oljeproduksjon i 2050, men den vil være mye lavere enn i dag.

E anerkjent svensk forskninsgruppe publiserte nylig et studie kalt "A decline rate study of Norwegian oil production" som kan hentes her: http://www.peakoil.net/publications/a-decline-rate-study-of-norwegian-oil-production
Fra deres konklusjon "The conclusion from the forecast is that Norway will barely be an oil exporter by 2030, with only a few hundred thousand barrels of oil available for export in the best case. This will have dramatic consequences for the Norwegian economy and for the world, as Norway presently is the world third largest oil exporter."

Dagbldet oppslaget er kanskje misvisende, med det synes jeg også oppslaget "Oljeproduksjon fram til 2050" er. Fakta er at Norges oljeproduksjon har minket dramatisk siden 2000, og trolig vil fortsette på samme måten. Dette er viktig å få frem i offentligheten.

Olja tar slutt

Kommentar til TU's artikkel "Olje i 8 år til".

Fett. Så slipper vi å drive med dette i mer enn en dekade til. Håper vi går på en kjempesmell, og dermed må tenke oss HARDT om, og ut av dette stiger fugl føniks, eller noe sånt.

Begynn gjerne med en gang å tenke på hva vi skal gjøre etter olja. Selv om det som flere kommentarer her never nok er mer enn 8-9 år igjen, så tar det slutt temmelig snart uansett - 50, 80 år? Hva er det meningen vi nordmenn skal gjøre da? GJERNE faktorer Kina og India og deres EKSPLODERENDE oppgang og utdanningsnivå inn i svarene deres.

Norge har ett moralsk og etisk dilemma som er SÅ EKSTREMT STORT at jeg sliter med opplevelsen av å være nordmann: Her sitter man og slår seg på brøstet og forteller omverdenen om hvor grassat grønne vi er, "Vi åwnly jus Heidroellektrik Påvver, ju si!!", og så PUMPER vi opp olje og PIMPER den ut i verden som en annen heroinprodusent og -dealer som skryter uhemmet av seg selv "Jeg bruker ikke så mye selv, ass!".

Herregud, hvordan er det MULIG å ikke ta med vårt produserte volum olje inn i beregningen når man ser på CO2-"utslipp" per kapita? Er det sånn at man lurer på hva som skjer med den etter salg, eller? Her er svaret: Den brennes opp! Og ikke fortell meg at vi ikke vet det: Norge står jo som (del)-EIER av mange av anleggene ute i verden som tar imot olja og brenner den opp!
En interessant follow-up kommentar fra 'Ialokin', som definerer "Mobilisert karbon" ("Solvik" er visst meg!)
Denne verdidebatten fortjener å bli løftet opp i dagslyset. som Solvik påpeker finnes det en 3.dje måte å beregne klimagassutslippene. I tillegg til etablerte modellene med 1) nasjonale utslippsregnskap som kommer I land til gode og 2) økologiske fotavtrykk som kommer u-landene til gode, går det også ann å se på 3) "mobilisert karbon" som setter olje-, gass- og kullproduserende land, store landbruksland og land med mye avskoging på svartelisten. Modellen med mobilisert karbon egner seg nok ikke til å skape konstruktive tiltak i internasjonale forhandlinger, men de moralske dilemmaene i dette som solvik så treffende sammenlikner med narkotika handel bør diskuteres, ikke minst som grunnlag for å plassere ansvar for innovasjon og tiltak mot olje-avhengigheten. Hadde det bare vært politisk og samfunnsøkonomisk gjennomførbart, burde alle de olje-gass-og kullproduserende landene gått sammen om en politikk for å gradvis fase ut produksjonen etter en forutsigbar produksjonskurve.
Jeg føler Ialokin treffer SPOT ON når han sier "... ikke minst som grunnlag for å plassere ansvar for innovasjon og tiltak mot olje-avhengigheten"!

torsdag, februar 26, 2009

Store Norske Leksikon vs. Wikipedia

Dagsavisen har i sin utgave torsdag 26. februar 2009 en artikkel på side 32-33 som omhandler lanseringen av Store Norske Leksikon sin nettutgave, og dette leksikonet sammenlignet med den norske utgaven av Wikipedia. De hadde også en artikkel tirsdag 24. februar som snakket om den snart kommende nettlanseringen av SNL.


Dagsavisen gjorde i denne artikkelen en temmelig uformell undersøkelse hvor kulturredaksjonen i avisen valgte ut ett sett emner og vurderte dekningen av disse i Store Norske Lekiskon og Wikipedia. I tillegg fikk de tre "eksperter" til å vurdere dekningen av deres spesialtfelt i begge leksikonene. Denne endte med at Wikipedia vant 5-4 mot Store Norske Leksikon.

Jeg vil her komme med noen kommentarer. Det kan være verdt å først lese over min kritikk av norske forskeres holdning til Wikipedia, da dette også er en generell vurdering av folk som kommer med kommentarar ala "Hah, det stod jo i Wikipedia at Jens Stoltenberg var pedofil!!!" (det er riktig - en eller annen anonym tosk gikk inn og endret artikkelen, og lot det ligge offentlig. Det ble liggende ute i rundt en dag, før det ble endret tilbake. Det er i det hele tatt temmelig mye vandalise rundt artikkelen om Jens, men allikevel er innholdet stort sett til alle tider korrekt).

Forutintatte 'Eksperter'
Dagsavisen benyttet tre 'eksperter' som helt åpenbart har meget forutintatte holdninger. Jeg siterer 'Ekspert' Trond Thorbjørnsen, leder av SOS Rasisme: "Man har fjernet seg fra anonymitetshysteriet som kjennetegner Wikipedia, og det er bra. Artiklene der er ofte preget av redigeringskriger og meningsytringer ...". Også 'Ekspert' Nina Karin Monsen, filosof, som tydeligvis ofte er innom og redigerer artikkelen om seg selv på Wikipedia, mener allikevel "Jeg har ikke mye tillit til Wikipedia. Det virker tilfeldig hvem som redigerer artiklene". Allikevel viser det seg at Wikipedia-artikkelen om henne er vesentlig fyldigere enn SNL sin artikkel.

(I bunnen av dette blogginnlegget kan du lese litt om disse utsagnene.)

Sammenlikning mot norsk utgave av Wikipedia
Som kan leses i mitt blogginnlegg nevnt innledningsvis, så er jeg ikke noe stor fan av 'nasjonaliseringen' som har skjedd av Wikipedia. Jeg synes det blir urettferdig å såpass tidlig i den norske Wikipedias historie sammenligne det med SNL. Det hadde vært interessant hvis Dagsavisen hadde tatt seg bryet med å sammenlikne SNL med hovedversjonen av Wikipedia, hvilket er den engelske, og sett hvordan skåren ble da.

Store Norske Leksikon har 155 000 artikler (i følge den første artikkelen i Dagsavisen) eller 300 000 artikler (i følge den andre). Jeg kan ikke finne at SNL selv sier noen plass hvor mange artikler de har. Som en sammenlikning, så finnes det nå "209 131 [artikler] i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 46 000 artikler". Det finnes 2618 brukerkonti som er aktive i den forstand at de har gjort minst en endring siste 30 dager (statistikk for norske Wikipedia). I den engelske versjonen, så finnes det i skrivende stund akkurat 2 763 029 artikler. Den har 167 976 aktive brukerkonti (statistikk for engelske Wikipedia).

Lisens på innhold - mulighet for bruk av innhold
Det aller største ankepunktet mot Store Norske Leksikon er nok sannsynligvis lisensen på artiklene. De eksisterende artiklene har copyright Store Norske Leksikon (naturligvis), og lisensen de har gitt dem er av en lukket type hvor kun SNL kan bestemme hva som skal skje med teksten utover det å publisere den på snl.no. Dette betyr at man ikke kan ta f.eks. noen hundre artikler fra snl.no og slenge sammen til et kompendium som man distribuerer for noen kroner, eller gratis til alle elevene i en klasse, eller på en skole.

Dette er i en ekstrem motsetning til hvordan Wikipedia forholder seg til det samme. Her er lisensen helt og holdent fri, i den forstand at alt man legger inn i Wikipedia får den samme åpne lisensen, og man kan for eksempel lage skolebøker og gi disse ut helt fritt. Det eneste "aberet" i så måte er at også disse bøkene kan igjen kopieres helt fritt fra - man kan ikke legge restriksjoner på viderekopiering av ting som har sitt utspring i Wikipedia. Dette kan oppfattes som restriktivt, men hvis man tenker over det, så er det jo egentlig positivt: Informasjonen kan ikke "lukkes ned" av noen part.

Wikipedia, og da spesielt den engelske hovedversjonen, er på en helt annen måte enn Store Norske Leksikon en sosial platform. Her kan all verdens befolkning få tilgang til all verdens kunnskap, helt kostnadsfritt. Store deler av Wikipedia blir f.eks. gjort tilgjengelig på laptoppene som distribueres av OLPC-prosjektet. Det gis også ut bøker og "CD kompendium" basert på innhold fra Wikipedia - alt er selvfølgelig fritt tilgjengelig, for alle verdens folk, fattige som rike. Wikipedia kan på denne måten tildels ses på som et enormt u-landsprosjekt som kan være med å gi slike land en 'flying start' i forhold til kunnskap.

Reklame
Store Norske Leksikon har ett lass med reklame overalt, av typen bevegelige irritasjonsmomenter. Til sammenlikning drives Wikipedia over alle land fullstendig ideelt, basert på donasjoner, og er 100% reklamefritt.

Teknisk kvalitet på nettstedet
Jeg finner det temmelig snodig at Store Norske Leksikon velger å bygge et helt slikt system opp fra bunnen av. Det virker nesten naivt til det utrolige å tro at man kan danke ut selve systemet som Wikipedia benytter, MediaWiki. Dette har hatt årevis med utvikling rundt ett system for å håndtere brukergenerert innhold, og har også mangfolde automatiserte småprogram og "intelligente agenter" som hjelper med å holde innholdet i god form (les mot slutten av dette innlegget for mer info). Hvorfor valgte ikke heller SNL å ta til seg denne eksisterende kildekoden, som er Open Source og dermed kan benyttes helt fritt, og kan modifiseres helt fritt? Hvis SNL hadde spesifikke ønsker om fagansvarlig og så videre, så kan det poengteres at flere av disse funksjonene faktisk allerede finnes i MediaWiki, og resten kunne blitt "patchet inn" av SNL sin stab av programvareutviklere.

Med valget SNL har gjort, så må nå absolutt alle funksjoner bygges opp fra grunnen av (utenom at de faktisk tydeligvis har benyttet en eksisterende "WYSIWYG" editor for editering av sider). Jeg tror ikke SNL på noe vis har ressurser til at dette blir på høyde med, og langt mindre bedre enn, Wikipedias system MediaWiki.
 
Kulturminister Trond Giske hyller Store Norske Leksikon
Det blir noe snodig når kulturministeren hyller iniativet som Store Norske Leksikon gjør, og mellom linjene kritiserer andre kilder, da nødvendigvis Wikipedia, med uttalelser "Den enorme informasjonsflommen fører til at det blir stadig vanskeligere å skille mellom god og dårlig informasjon på nett. Derfor er det svært viktig at vi bygger kunnskapskilder som gir enkel og gratis tilgang".

Hva har Trond gjort for den norske utgaven av Wikipedia, eller for interesseorganisasjonen Wikimedia Norge? (Wikimedia Norge er den norske avdelingen av Wikimedia Foundation i USA, som jobber for "Wikipedianere" i Norge og det norske Wikipedia, startet i 2007). Til SNL strømmer nemlig ressursene: SNL skal få en støtte av ABNtre millioner kroner over tre år. Videre skal Nasjonalbiblioteket åpne opp sitt bildemateriale til SNL, som ikke kan benyttes av Wikipedia.

Noe strøinformasjon om Wikipedia
Wikipedia er et ekstremt dynamisk prosjekt med veldig mye bevegelse hver dag. Folkene som ivrig prøver å drive dette digre nettstedet sitter ikke inaktiv og ser på at deres 12 millioner artikler til stadighet blir utsatt for vandalisme av folk som kun er ute etter "å fucke opp", eller kanskje har underliggende grunner for å redigere en artikkel i en viss retning (for eksempel ble alle ip-adresser til det hvite hus "banned" fra å redigere Wikipedia i en periode, på grunn av veldig mange politisk fargede endringer).

Mitt tidligere blogginnlegg nevner noen av de helt basale verktøyene en vanlig Wikipedia-bruker har tilgjengelig, og BØR benytte, når man bruker Wikipedia.

Angående utsagnene til "Ekspertene" nevnt i toppen av artikkelen:

Grunnen til at det er mulig å redigere anonymt, er for at det skal være mulig for personer som sitter i utsatte posisjoner, typisk i regimer hvor det er streng sensur og farlig å mene det ene eller det andre, å legge inn informasjon. Dette er imidlertid en posisjon som nærmest daglig er oppe til diskusjon i de aktive sirkler i Wikipedia. Jeg må personlig si at jeg godt kunne vært foruten all den dritten som anonyme brukere legger inn: Vandalisme av artikler skjer nær 100% av gangene fra anonyme brukere. Sjekk for eksempel de historiske endringene på artikkelen om Jens Stoltenberg - anonyme brukere identifiseres ved at de ikke har brukernavn, men istedet en ip-adresse (som ser ut som fire tall separert av tre punktum, f.eks. slik: 84.215.14.106). Hvis du ser kommentarer ovenfor slike endringer som f.eks. sier "undid", "rv", "revert" eller "vandalism", så er dette opprettinger gjort etter vandalisme.

Men gitt dette ønsket om at det faktisk fremdeles skal være mulig å redigere anonymt, så har det blitt utviklet en god del løsninger for å prøve å motvirke slike endringer, eller ihvertfall prøve å fange de opp veldig snart. Først og fremst har man "Watch page" funksjonen: Folk som føler seg knyttet til en artikkel abonnerer som regel på endringer av denne artikkelen ("watch" fanen på toppen av alle artikler når man er logget inn), og dermed fanges feilaktig informasjon opp.

Slike løsninger videreutvikles også hele tiden. For tiden er det en strømning som vurderer å innføre "flagged revisions", som gjør at spesielt kontroversielle artikler kan bli evaluert av folk som har en eller annen autoritet ang. artikkelens innhold. Nye endringer vil da ikke bli synlige uten at man ber om det, før en person med "patrolling rights" har "sett" den nye endringen og evaluert den som OK.

Det norske Wikipedia har også nettopp test-innført en ny modul kalt "misbruksfilter" som vil hindre anonyme brukere, samt veldig nye brukere, i å gjøre visse "kontroversielle" operasjoner. Systemet baserer seg på regelsett, som for eksempel hindrer en bruker å flytte artikler til nye titler som inneholder et sett skumle ord, for eksempel dersom brukeren har en historie på mindre enn 200 redigeringer fra før.

For å håndtere "redigeringskriger" og annen destruktiv adferd mellom bidragsyterne til Wikipedia, så er det utviklet temmelig grundige retningslinjer for Wikipedia, og alle disse kan summeres som "The five pillars of Wikipedia". Det finnes spesifikke prosedyrer for håndtering av både redigeringskriger og for innhold i artikler som motstrider det 'nøytrale standpunkt'.

Det finnes også svært mange automatiserte prosesser (såkalte "bots") på Wikipedia som hjelper å fange opp vandalisme, og for å korrigere innholdet automatisk, eller ihvertfall melde ifra om innhold som kanskje kunne ha godt av en vurdering.

I det norske Wikipedia så finnes "Tinget", hvor de som er interesserte i hvordan systemet drives kommer sammen for å diskutere. "Torget" er en annen side hvor man kan få hjelp til å skrive artikler i Wikipedia.

På den engelske Wikipedia, så heter noenlunde tilsvarende sider "Village Pump", "Community Portal" og "Help Desk".


Jaja, da antar jeg at du vet hvor du skal hente informasjon? Og ihvertfall hvor du skal legge inn informasjon? Dette burde også Store Norske Leksikon vurdere - bidra med hele røkla inn i Wikipedia. Så ville det ihvertfall få litt betydning.

tirsdag, januar 20, 2009

Si nei til softwarepatenter!

Softwarepatenter er IKKE bra for noen.

Signer på dette oppropet om at vi IKKE vil ha USA-tilstander i Europa - og at vi vil ha en stopp på hele utstedingen av patenter som gjelder software av alle typer.

http://stopsoftwarepatents.eu/

Her følger en liten forklaring, sett fra min forståelse. Det finnes MYE informasjon om dette på nettet - google "software patents" (Tell evt. opp hvor mange dere finner som er positive til konseptet - og se hvor de kommer fra).

(Her er noen kjappe bulletpoints fra "FFII": http://stopsoftwarepatents.org/petition)

Softwarepatenter er et stort problem for nesten alle parter som er berørt av software: Små og mellomstore selskap som selv utvikler software og løsninger rundt software, alle som trenger å benytte software - inkludert for eksempel alle som vil lage noe så enkelt som ett nettsted - samt oss personlig som sluttbrukere pga. at innovasjon blir hemmet.

Dette er fordi det kun er de store selskapene som har råd til å ta ut masse slike softwarepateneter, eller evt. kjøper opp "tullepatenter" som allerede har blitt utstedt. De klarer med dette å lage en effektiv "barrier of entry", idet de kan plukke på et nytt selskap, som selv har tenkt ut og laget alle greiene de holder på med, og si at "ah, den der lille algoritmen dere bruker der, den har nok vi ett patent på, ja!". Da nytter det ikke å si at "Hæ?! Hva faen, dette er jo helt forbanna åpenbart gitt at du noensinne har sett en datamaskin!" Plutselig kan dette selskapet bestemme hvordan det skal gå videre med det nye selskapet - selv om dette nye selskapet aldri gikk hen og kopierte noe som helst fra det store selskapet. De større selskapene trenger imidlertid ikke selv å betale noe til andre selskap - for her bruker man "barter" prinsippet: Jeg har ett patent som du trenger, og du har ett som jeg trenger - la oss gi hverandre gratis lisenser! Men hvis noen fra utsiden prøver å lage noe nytt - da får man plutselig krav fra begge disse partene om lisenspenger, evt. regelrett ett krav om at man shutter ned hele sjappa. Siden de store gutta har masse penger i kassa, og de små nye har ingenting, så blir bare trusselen om ett patentkrav ofte nok til at nykommerene gir opp.

Problemet med patenter som fungerer som "barriers of entry" gjelder forsåvidt overalt, men er SPESIELT problematisk for software: Dette kommer av at man i software i realiteten ender opp med å ta patent på en ide, istedet for en spesifikk løsning rundt ett problem slik man gjør i den fysiske verden hvor de fleste andre patenter gjelder. Rettigheter run spesifikke løsninger i software-verden, som jo regelrett er selve programmene som blir utviklet (tenk f.eks. Word), er nemlig allerede håndtert ved Copyright lovgivningen. Ta dette tenkte patentet: "Tekstbehandling: Utforme ett dokument ved at man kan trykke på tastene på et tastatur og direkte se bokstavene på en skjerm, og så kan man trykke delete-knappen for å ta bort bokstaver, og bruke piltaster for å navigere - og så kan man lagre dokumentet til et permanent medium, og man kan velge å skrive dokumentet ut". Dere ser kanskje at dersom en slik patent fremdeles hadde eksistert, så hadde man faktisk endt opp med kun en eneste versjon av ALL tekstbehandlingssoftware - det var de som satt på dette patentet. Disse som eide dette patentet ville nok også prøvd å ta for seg all "desktop publishing" også, f.eks. Quark, InDesign, PageMaker osv - ettersom man jo her også bruker ett tastatur, trykker på bokstaver, og bruker piltaster - og så har man virkelig satt en stopper for all mulig innovasjon rundt alle former for tekstbehandling.

Graverende eksempler på slike typer patenter finnes det mange av. Les f.eks. på linken ovenfor hvor mange patenter som er utstedt som potensielt kan affektere deg i ekstrem grad dersom du skulle finne på å sette opp en nettbutikk!

Ett annet problem som virkelig mangedobler problematikken rundt softwarepatenter, er at patentkontorene rundt om i verden har veldig lite ressurser. Det er gjort utrekninger som viser at de ender opp med så liten tid per patent-søknad at de såvidt har tid til å fysisk lese gjennom patenten en eneste gang. Software er heller ikke ukomplisert - man trenger ofte mange års erfaring med softwareutvikling til å forstå at den aktuelle patentsøknaden vil falle inn under "åpenbart for en trent person i feltet", og dermed ikke burde gis patent. Patentkontoret skal også kunne vurdere om det finnes "prior art" - altså om dette allerede er patentert, eller at løsningen allerede er publisert i ett medie fra før. Gitt tidspresset, og kunnskapskravene, så er det ikke så merkelig at det på ofte er mulig å patentere "hjulet" når det gjelder software.

Ved å hindre at dette utvikler seg i samme retning i Europa, så kan vi kanskje knekke ned hele problemstillingen i verden. Hvis dere tror dette er konspirasjonsteorier, så bør dere sette dere inn i hvordan f.eks. Microsoft nå for kun kort tid siden klarte å TRYKKE gjennom sitt 9000++ siders ekstremt elendige dokument-format (.doc, .xls osv) som en ISO-standard! Her brukte de alle tenkelige midler, inkl. lobbying og smurning, på alle kanter i alle land, inkl. i den norske teamet som skulle avgjøre Norges svar til ISO. Når du sitter på ett lass penger, mens motstanderene typisk er ideelle forbrukerrettighetsorganisasjoner, så er det often en enkel greie å "spende" seg fram til en seier.